Bokmålsordboka
prøve 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å prøve | prøver | prøvde | har prøvd | prøv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
prøvd + substantiv | prøvd + substantiv | den/det prøvde + substantiv | prøvde + substantiv | prøvende |
Opphav
norrønt prófa, gjennom lavtysk, fra latin probare; jamfør provBetydning og bruk
Eksempel
- prøve en ny bil;
- prøve et stoffs motstandsdyktighet mot kjemikalier;
- prøve ut et medikament i dyreforsøk;
- prøve elever i grammatikk
- som adjektiv i presens partisipp:
- et prøvende blikk – granskende
- innøve, framføre forsøksvis
Eksempel
- teateret prøver nå (på) en ny komedie
- utsette for motgang eller lignende
Eksempel
- Gud prøver sine barn
- erfare, bli utsatt for
- få prøve litt av hvert
Faste uttrykk
- prøve klærta på seg for å se om de passer
- prøve krefterfinne ut hvem som er sterkest
- prøve seg framved stadige forsøk se å finne den rette løsningen eller lignende
- prøve seg pågjøre et forsøk på (noe)